Gud har tre viljer

Vi skal begynne med å oppklare temaet om Guds viljer. Ja, jeg skrev flertall, viljer. Gud er ganske vesensforskjellig fra oss her, noe som har skapt en del forvirring. Vi mennesker bør helst nøye oss med én vilje, noe Bibelen også støtter: «La et ja være ja og et nei være nei!», sier Jesus, Matt 5,37. Det er lite heldig om et barn har en mor som sier: Jeg vil du skal lese leksene dine omhyggelig, så du får deg en utdanning, mens far sier: Jeg vil ikke du skal ta det med leksene så nøye, skoler er ikke alt, gutten min.

At mennesker vil forskjellig skaper konflikter; ikke slik med Guds viljer; det ligger ikke på konfliktplanet at Gud har flere viljer. Men fordi det er en viktig forutsetning til å forstå bokas tittel - og med den bokas hovedintensjon - henter vi inn dette temaet her i begynnelsen. Dette med Guds viljer er nemlig ikke så liketil for alle. Jeg har allerede framsnakket Gud, hans kjærlighet til alle og at han har et brennende hjerte for akkurat deg. For «Gud, vår frelser, vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne», 1 Tim 2,3-4.

Nei, slik kan det ikke være, sier straks noen. For når Gud vil noe, så må det også skje. Og det er jo en kjensgjerning at ikke alle blir frelst. Det sier jo også Jesus i Matt 7,13-14: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den». Så det kan ikke stemme. For på den ene siden ser vi hva Guds vilje er, inkluderende ord som skal gjelde for alle. Og på den andre siden setter Jesus profetisk strek over at dette gjelder alle. For mange er de som faktisk uomvendt går livets brede landevei som ender i fortapelsen, dvs. borte fra Gud. Ser man på byers kirkesøkning og bedehusnedleggelser i bygde-Norge, ser det absolutt ut som det er få som finner Ham. Hvor er logikken! Slår ikke det ene ordet det andre i hjel? Nei, det gjør ikke det. Men det ser inkonsekvent ut fordi man er uvant med å skjelne mellom Guds viljer.