Hvordan forstå Det Gamle Testamentet - 2019

Pris: kr. 200,- inkl. porto (Norgespakke - oppgi mobilnr.)

ISBN 978-82-998633-5-3

For bestilling, fyll inn navn og e-post adresse i skjemaet nedenfor.

Denne boka ble utgitt i 2019 til minne om en som antakelig døde desillusjonert i sen alder - han var 95 - etter å ha forlest seg på GT i yngre år. Han hadde begynt i feil ende av Bibelen, nemlig fra begynnelsen. Og dermed ble det for hard kost for mannen med sitt sarte følelsesliv uten Golgata-brillene på. Boken har fem deler. (I) Jesus og det gamle Testamentet, (II) Tolkning og bokstavelig lesning, (III) Jesu nye vin sprenger rammene i GT, (IV) De siste ting i lys av GT, og (V) Antikrist og jordens ødeleggelse.

Fra innledningen:

Det finnes ingen annen bok som Bibelen. Da Walter Scott lå for døden bad han sin venn lese for seg. Han så seg rundt i Scotts bibliotek som utgjorde tjue tusen bind, og spurte: Hvilken bok? Det finnes bare én, svarte Scott. Du har kanskje sittet og tenkt over ting i Det gamle testamentet (GT)? Ikke er det helt som å lese Det Nye Testamentet (NT). Samtidig henger de jo beviselig sammen; det er jo disse to delene som utgjør vår Bibel. Og det helt spesielle, som gjør Bibelen til en helt enestående bok, er alt det som ble varslet hundrevis av år før det gikk i oppfyllelse. Profetiene i GT som ble oppfylt i Jesu jordeliv løfter denne boken opp på et totalt annet plan enn noen annen bok i verdenslitteraturen.

Likevel er det flere ting som gjør Bibelen til en vanskelig bok å forstå. Det er verken profetiene om Jesu fødsel, liv, fornedrelse, død og oppstandelse, eller historiefortellingene i GT. Jesus-profetiene er godt bevitnet og mange fortolkere har laget lister over disse, så dem er det ikke spesielt vanskelig å få øye på. GTs fortellerstoff om Abraham, Isak, Jakob og hans 12 sønner med Josef-fortellingen som kronen på patriark-historien, for å nevne noe, kan vi bare lese rett fram.

Bokstavelig lesning.

Likevel; la oss være så ærlige; det finnes problemer forbundet med det å lese Bibelen. La oss starte med et spørsmål: Skal Bibelen forstås bokstavelig? Svaret er Ja og Nei. Hvem skal i såfall bestemme hva som skal forstås bokstavelig og ikke? Først og fremst Bibelen selv (Med det mener jeg at også kunnskap om oldtiden kan rettlede oss. Vi kan for eksempel ikke overføre alle forhold i Korint på 50-60 tallet vedrørende kvinners hodebekledning til dagens Norge. Følgen av det er at alt som står skrevet faktisk ikke er gjeldende for oss og våre liv). Men hvordan kan den det? Er ikke Bibelen et hele? Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Bibelen er et hele i den forstand at den består av to deler, bestående av 66 til dels ganske forskjellige bøker i et bokverk som best oversettes med «Bøkene» (Biblia; gr. bøker). 39 bøker i GT og 27 i NT. Det som taler for en enhet er Kristus, som går gjennom hele Bibelen som den røde tråden. Lukas skriver om Jesus som slo følge med Emmausvandrerne etter sin oppstandelse, og et sted uti vandringen hører vi: «Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,27).

Bibelen er jo også gitt oss av Gud og Guds ord kan vi ikke skalte og valte med. Ingenting skal legges til og ingenting skal trekkes fra. Men vår oppgave er å forstå den. Det er nettopp hvordan Jesus typebestemmer de som hører ordet rett: «Men den som ble sådd i den gode jord, er en som hører ordet og forstår det» (Matt 13,23). Når Jesus sier til den unge mannen: Selg alt du eier, er ikke det en forskrift som gjelder enhver kristen til enhver tid, men sagt inn i en spesiell situasjon. Det samme gjelder blodmats-dekretet fra Apostelmøtet (Apg 15), som var nyttig en viss tid, men siden gikk av bruk. Vi kan altså ikke innrette oss slavisk etter alt Jesus og apostlene sa. Dermed er det selvsagt at vi heller ikke kan innrette oss bokstavelig etter GT, noe heller ikke Jesus og apostlene gjorde, men tolket og utla.