Blir enhver salig i sin tro?

I tråd med New age-normoppløsningen på 70-tallet kom postulatet: Det som er sant for deg behøver ikke være sant for meg. Og omvendt, det som er sant for deg, er greit nok, men det behøver ikke være sant for meg. Man ville være fri alle autoritative sannheter; hvorfor skulle Bibelen ha noen forrang? Det er en gammel tanke. Fredrik den store av Preussen skrev under Den østerrikske arvefølgekrig: «Hier muss ein jeder nach seiner Fasson selig werden»; Her er det enhver tillatt å bli salig på sitt vis, som har blitt til vårt: «Enhver blir salig i sin tro». Det klinger så deilig i øret. Men er det sant? Da lyver Jesus når han hevder: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14,6). Men lyver Jesus, er han ikke Guds Sønn og Bibelen er et falsum. Tar du sjansen på at både prøysserkongen og Jesus har rett samtidig? Da er også 1+1=2 og 1+1=3 like sant; noe du vet ikke er tilfelle.

Åndelighet er på mote i Norge i dag; mange vil være åndelige, uten derved å ha noe med bibelsk åndelighet å gjøre. Slike snakker gjerne om Jesus; en typisk tanke er at enhver av oss er jesus, at jesus (eller kristus) er en energi inni alle mennesker. Men reduserer du verdens Frelser, Jesus Kristus, fra å være den absolutte Sannhet til en åndelig energi inni hver enkelt, er det ikke Jesus som tar bolig i deg, men djevelen. Lars Eritsland sier noe viselig om det: «... det menneske som har sagt seg løs fra Gud (les: den Tre-ene Gud) kan ikke verge seg mot djevelen. Derfor kan den som ikke vil ha med Gud å gjøre i lengden ikke hindre at han får med djevelen å gjøre. Menneskets indre liv er et hus som ikke kan stå ledig, Matt 12,43ff. Hvor evangeliet blir forkynt er Gud virksom for å innta og besegle mennesker som sin eiendom. Men der dette blir avvist, stilles hjerter og samfunn åpent for den gudsfientlige åndsmakt.» (Eritsland I, s 117). Så la ikke løgnens far slippe til. Det er livsfarlig å gi ham spillerom.